Frøet blir til i blomsten

1 Det er blomsten som lager plantebarnet. Inni fruktknuten ligger ett eller flere frøemner. Hvert av frøemnene inneholder en liten eggcelle som kan bli befruktet av sædceller fra pollen.

2 Når eggcellen blir befruktet, vokser den til en kime - et plantefoster som en gang kan bli til en ny plante. Kimen er bitte liten, men likevel har den allerede rot og ørsmå blader.

3 De aller fleste plantefostrene får med seg en matpakke. Mens eggcellen blir til et plantefoster, vokser ofte en annen del av frøemnet til en pakke av næringsstoffer. Den kalles for frøhviten.

4 Til slutt blir både plantefostret og frøhviten pakket godt inn i et hardt frøskall. Dermed har du et ferdig frø.

De aller fleste frø sitter inni en frukt. Ulike plantearter lager frukter i alle mulige farger, størrelser og fasonger. Det er fordi plantene sprer frøene sine på forskjellige måter, og fordi frøene må overleve i forskjellige omgivelser.

Steinfrukter

Nektarin er en steinfrukt.

Plomme og kirsebær er steinfrukter. De har nesten alltid bare ett frø. Steinfruktene har et mykt og saftig lag ytterst, men innerst ligger et steinhardt skall som beskytter frøet. Steinfruktene har ofte sterke farger og lokker til seg dyr og fugler som gjerne spiser hele frukten. Jammen godt at frøet overlever inni det harde skallet sitt! Snart kommer det ut igjen med bæsjen.

Bær

Tomater er også bær.

Blåbær.

Blåbær, tyttebær og rips er bær. Bærene har mange frø som sitter spredt rundt i saftig fruktkjøtt. Hvert av frøene har ofte et hardt skall som tåler en tur gjennom magen på dyr eller fugler. Men du må ikke tro at alle bær kan spises i én jafs! Meloner, gresskar, agurker, tomater, bananer og appelsiner er nemlig også bær.

Kapsler

Fruktene til erteblomster er kapsler med flere frø inni.

Fruktene til fioler, erteblomster og blåklokker kalles kapsler. Kapslene er en slags beholdere med mange frø i. Når frøene er modne sprekker kapselen opp så frøene kan drysse ut. Det finnes mange forskjellige typer kapsler. Visste du at ertene og bønnene du spiser til middag, er frø fra kapsler?

Nøtter

Hasselnøtten er en hard og tørr frukt med et tøft skall som minner litt om tre. Skallet gir god beskyttelse til frøet på innsiden. Eikenøtter, almefrukter og bjørkefrukter er også ekte nøtter, mens peanøtten i virkeligheten ikke er noen nøtt. Den er egentlig et frø fra en kapsel som har modnet under jorda.

Nøtter er harde og tørre

Noen frø venter på våren

Når vinteren er over, spirer mange frø som har ventet i jorda.

Mange norske frø venter på våren. Hvis den lille spiren kommer opp om høsten, rekker den ikke å vokse seg stor nok til å overleve kulda. Derfor hviler frøene til mange planter, og vil ikke spire før de har opplevd flere uker med vinterkulde. Andre arter har frø som følger med på hvor lenge det er lyst. De spirer bare i lange, lyse vårdager.

Frø spirer godt i fuktig jord.

Noen frø venter på vann og lys

Det er ikke bare vinteren som gjør at frøene hviler. I en tett granskog ligger mange frø og venter på at et av de digre grantrærne skal falle ned. Da blir det endelig nok lys på skogbunnen til at en liten spire kan vokse opp.

I ørkenen må kimen vente til det kommer et ekstra kraftig regnskyll. Da er bakken fuktig nok til at planten greier seg. Når det regner i ørkenen, popper det ofte opp massevis av planter som blomstrer i løpet av noen få uker. Når tørken setter inn igjen, dør plantene, men frøene deres overlever til neste regnskyll.

Det finnes også frø som bare har knallharde skall. De må slipes i jorda eller være med på en brann før skallet går i stykker. Da kan vannet endelig piple inn, og frøet kan spire.

I ørkenen venter frøene på et skikkelig regnskyll.

Noen frø venter på lys.

Til lands med dyr og fugler

Sidensvansen spiser rognebær og bæsjer ut frøene et annet sted.

Mange frø sitter inni saftige frukter som dyr eller fugler knasker i seg. Da flyter frøene av gårde på en lang tur gjennom tarmene. Når de endelig kommer ut med bæsjen, lander de på et helt annet sted enn der hvor de ble spist.

Noen frø får også haik med fugler og dyr uten å bli spist. Borren er full av kroker som hekter seg fast i pelsen til dyr eller i klærne til mennesker. Nå skjønner du kanskje hvorfor det heter borrelås?

Borren har kroker som fester seg til pels og klær.

Frøene til groblad har ikke kroker, men er klebrige i stedet. De limer seg fast på labber og sko.

Til vanns med flytende frukter

Noen planter har frukter og frø som kan flyte av sted med vannet. Fruktene til gul nøkkerose ligner hule appelsinbåter som dupper i vannflaten, mens hvit nøkkerose fester frøet sitt til en liten sekk med luft. Kokosnøtten kan flyte omkring på havet i månedsvis.

Hvit nøkkerose har frukter som flyter.

Gjennom lufta med vinger og fallskjermer

Geitramsen har frukter som flyr med vinden.

Mange planter sender fruktene og frøene sine med vinden. Løvetannen har lette små frø med fnokk - en fin fallskjerm som lufta får tak i. Frøene til geitramsen sitter inni en liten dott av hår og flagrer av sted ved det minste vindpust.

Lønnefruktene har vinger og snurrer gjennom lufta som små propeller. Almenøttene sitter midt inni en flat vinge, og selv små bjørkefrukter har tynne vinger.

Frøene til blåklokker og røsslyng har verken fallskjerm eller vinger. Men de er så små og lette at de fyker av gårde med vinden likevel. Frøkapselen til blåklokka virker omtrent som en saltbøsse. Når vinden rusker ordentlig i kapselen, drysser noen av de ørsmå frøene ut gjennom små hull.

Mange av hvert frø

Det er om å gjøre å få frøene til å overleve lengst mulig i frøbankene. Her har forskeme lagret frø på ulike måter for å teste hvor godt de spirer etterpå.

Skal du lage en skikkelig frøbank, nytter det ikke å samle inn bare ett frø av hver sort. Noen av frøene kan være ødelagte selv om de ser helt fine ut. Med tiden blir også flere av de friske frøene for gamle og vil ikke spire. Dessuten har hver plante av samme art litt forskjellige egenskaper. Mange av egenskapene kan være nyttige, og derfor er det lurt å gjemme på frø fra flere ulike planter av samme sort. Forskerne må samle inn mange hundre eller mange tusen frø fra hver eneste art. Hvert tiende år planter de noen få av frøene for å prøve om de fremdeles spirer fint.

Kaldt og tørt

De fleste frø kan holde seg i live i mange tiår eller hundreår hvis de har det tørt og kjølig. Derfor er frøbankene en slags svære frysere der temperaturen ofte kan komme ned i 20 minusgrader.

Sikkerhetsbanken på Svalbard

Frøbanker trenger strøm for å holde temperaturen lav, men frøbanken på Svalbard kan klare seg lenge uten. Den ligger inni en nedlagt gruve der det er noen få minusgrader selv om sommeren. Her kan frø fra alle de viktige matplantene i verden hvile trygt selv om strømmen går en lang stund. Et slikt lager kan være godt å ha dersom det skjer noe som er så alvorlig at mange av plantene på kloden blir ødelagt.

Oppgaver

15

(side 8–9) Tenk deg at du er den lille spiren som har overlevd inni daddelsteinen i 2000 år. Hva tenker du når du skjønner at noen har tenkt å plante deg? Skriv historien.

16

(side 10–11) Gå på frøjakt! Samle inn så mange frø du kan finne. Prøv å legge merke til hvilke planter de kommer fra. Ta frøene med tilbake til klasserommet, og sammenlign dem. Ligner noen av frøene på hverandre? Hva er likhetene og forskjellene?

17

(side 10–11) Plukk forskjellige frø forsiktig fra hverandre. Hvordan ser de ut på innsiden? Kan du se noe som kan være kimen? Eller frøhviten? Er frøene like inni? Hva er forskjellene, og hva er likhetene?

18

(side 10–11) Kunstneren Giuseppe Arcimboldo har lagd noen temmelig merkverdige malerier der frø, frukter og grønnsaker blir til rare ansikter. Prøv å finne noen av disse bildene i leksikon eller på lnternett (søkeord: Arcimboldo).

19

(side 10–11) I oppagaven over så du at det går an å sette sammen fine blider av saker som finnes i naturen. Gå ut og samle massevis av forskjellige frø og frukter, og lag ditt eget blide!

20

(side 10–11) Vi mennesker spiser mange typer frø, både med plantebarn og matpakkene deres. Kan du komme på noen frø vi spiser? Skriv ned så mange du klarer, og spør gjerne om hjelp hjemme. Husk at alt melet vi spiser, kommer fra ulike frø!

21

(side 12–13) Hvor mange frukter kjenner du til? Lag en liste. Husk at bær, nøtter, kapsler og belger også er frukter.

22

(side 12–13) Undersøk forskjellige frukter. Hva er likhetene mellom dem? Hva er forskjellene? Kan du finne frøene? Er det mange eller få frø? Er hvert av frøene store eller små? Kanskje du kan lage en tabell hvor du kan krysse av for de forskjellige opplysningene? Her er et eksempel:

Frukt:

Morell

Vannmelon

Mange frø

 

x

Få frø

 

 

Ett frø

x

 

Store frø

x

x

Små frø

 

 

Saftig

x

x

Tørr

 

 

Kan være

steinfrukt

bær

23

(side 12–13) Let etter bær, kapsler, nøtter og andre frukter ute. Mange av plantene i skogen og i veikanten har frukter på høsten. Undersøk hver av fruktene du har funnet. Hva slags frukt kan det være?

24

(side 12–13) Fruktene til plantene kan være veldig gode å spise. Hvilke liker du best? (Husk at både bær, belgfrukter og nøtter er frukter!) Skriv tre frukter du liker, og hvorfor de er så gode.

25

(side 14–15) Prøv å få frø til å spire i potter. Du kan kjøpe frø i blomsterbutikker, eller rett og slett finne dem i naturen. Husk å skrive lapper med hva du har sådd i pottene. Var det noen av frøene som ikke ville spire? Hva kan være grunnen til det?

26

(side 14–15) Tenk deg at du er et lite frø. En skoleelev finner deg og spør deg hva du venter på. Hva svarer du?

27

(side 14–15) Ingen frø kan spire på tørr stein, men mange frø er flinke til å klare seg med lite jord og fuktighet. Noen vokser ut fra en mosedott på toppen av en stein, og andre klorer seg fast i en mur. Dra ut på jakt etter planter som har spirt opp på vanskelige steder. Beskriv plantene, og hvor du fant dem.

28

(side 16–17) Finn frø i naturen. Undersøk frøene og let etter vinger, kroker eller frukter som kan være mat for dyr eller fugler. Prøv å gjette på hvordan de ulike frøene sprer seg. Lag en rapport.

29

(side 16–17) For omtrent 20 millioner år siden vokste vulkanøyene Tenerife og Gran Canaria opp av havet langt utenfor Afrika. Afrika var fullt av planter, fugler og dyr, mens de nye øyene til å begynne med var helt livløse. I dag har både Tenerife og Gran Canaria massevis av fine planter. Hvordan kan de ha kommet dit? Finn øyene på kartet, og snakk sammen om alle måtene planter kan ha kommet ut på.

30

(side 16–17) Løvetannfrø flyr fint i lufta og kan holde seg svevende ganske lenge. Tenk deg at du er et løvetannfrø som løsner fra en løvetann utenfor huset ditt. Hvor bærer det hen? Er det storm eller bare bris? Hvor lander du? Spirer du opp? Skriv historien!

31

(side 16–17) En plante får tre frø. Alle frøene vokser opp og får tre frø hver. Alle disse frøene vokser også opp. Hvor mange planter er det nå?

32

(side 18–19) Det koster mye å lage en frøbank og å holde den ved like. Likevel kan det være veldig smart å gjøre det. Tenk deg godt om, og finn på flere grunner til å lage en frøbank med frø fra alle de viktige og truede plantene i Norge. Skriv ned!

Vannhjulet omdanner energi

Vannet i bekken setter fart på vannhjulet. Vannhjulet får bevegelsesenergi fra bekken.

Vannhjulet driver dynamoen. Dynamoen omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi. Den elektriske strømmen går gjennom lyspæra. Pæra sender fra seg lys, men den blir også varm. Den omdanner elektrisk energi til lysenergi og varmeenergi.

Vannhjulet og dynamoen er et bittelite vannkraftverk!

Vannhjul.

Alle maskiner virker ved å omdanne energi. Noen ganger er det samme energiform som går inn i maskinen og kommer ut Vannhjulet er en slik maskin. Den omformer bevegelsesenergien i bekken til en annen bevegelsesenergi i det snurrende hjulet og videre til dynamoen.

Det blir som å veksle en hundrelapp i fem tjuekroner. Begge deler er norske penger, men de ser litt forskjellige ut.

Men de fleste maskiner omdanner mellom forskjellige energiformer. Dynamoen omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi. Kokeplaten omdanner elektrisk energi til varmeenergi.

Hvordan mister vi energi i vannhjulet, dynamoen og lyspæra?

Bekken spruter mot vannhjulet. Noe av vannet spruter til alle kanter i stedet for å drive vannhjulet rundt. Vi mister derfor litt av bevegelsesenergien.

Ikke all bevegelsesenegi i bekken blir til lysenergi fra lyspaera. Når maskinene omdanner energien, går litt tapt i haer omdanning.

Akslingen på vannhjulet går litt tregt. Den blir bremset opp. Det piper og knirker i akslingen. Noe av bevegelsesenergien blir til lydenergi. Akslingen blir også litt varm. Vi mister noe bevegelsesenergi, som blir til lydenergi og varmeenergi.

Dynamoen blir også litt varm når den går rundt. Noe av bevegelsesenergien blir til varmeenergi. Den energien kan vi ikke bruke til å lage strøm. Vi mister den nergien.

Lyspæra lyser, men den blir også varm. Mye av den elektriske energien blir til varmeenergi. Det er også et tap, for lyspæra burde egentlig bare lyse.

Alle maskiner er lagd for å omdanne mest mulig energi til en annen nyttig form for energi. Men noe blir også til unyttig energi.Den energien mister vi. Jo mindre energi vi mister, desto mer effektiv er maskinen.

De første datamaskinene fylte hele rom og måtte kjøles ned med mange hundre liter vann i minuttet. Mye energi gikk tapt som varmeenergi.

De gamle datamaskinene lagde mye mer varmeenergi enn de nye. De nye datamaskinene er mer effektive enn de gamle.

En moderne PC trenger bare en liten kjølevifte og er mange tusen ganger raskere. Mye mindre energi går tapt som varmeenergi. Den er mye mer effektiv enn de gamle maskinene.

Å lagre energi

Dette ligner på å sette penger i banken. Vi lagrer pengene i banken til vi har bruk for dem. Energi kan også lagres på forskjellige måter.

Vannet i en kunstig innsjø på fjellet har stillingsenergi. Den blir omdannet til bevegelsesenergi i fossen og driver de store vannhjulene i vannkraftverket.

Stoffer som kan brenne, har kjemisk energi. Bensin og vedkubber er to måter å lagre energi på. Når det brenner, blir kjemisk energi omdannet til varmeenergi.

Vedkubber som kan brenne, har kjemisk energi. Når det brenner, omdannes kjemisk energi til varmeenergi.

Stakkars Sisyfos

Da steinen hadde trillet ned bakken, måtte Sisyfos dytte den opp igjen. Så trillet den ned, og slik fortsatte det i all evighet. For Sisyfos var dette en straff gudene hadde gitt ham fordi han hadde prøvd å lure dem. Derfor kaller vi arbeidet han måtte gjøre, for sisyfosarbeid. Vi kunne også kalt det sisyfosenergi - sløsing med energi. Stakkars mann!

Over tregrensen

Fjellet er navnet på alt som ligger så høyt oppe at trærne ikke kan vokse der. Grensen hvor den siste skogen slutter og fjellet begynner, kalles tregrensen. Men du må ikke tro at denne grensen ligger like høyt over hele landet. Den går nemlig lavere og lavere, jo lenger nord du drar. Derfor kan tregrensen i Sør-Norge ligge mer enn tusen meter over havet, mens den kan gå helt ned i fjæra nord i Finnmark.

Landet som ligger over tregrensen kalles fjellet. Her ser du Sjøtinden og Hesten.

Kald luft og vill vind

Landskapet i fjellet er ganske spesielt. Ingen skog skygger for utsikten, og vekstene på bakken er ofte lave og har mange merkelige farger. Noen steder er det så goldt at bare litt lav klorer seg fast. Men hvorfor er naturen i fjellet slik?

Temperaturen på jorda synker jo høyere opp og lenger mot nord du drar. Derfor blir somrene i fjellet korte og kjølige, mens vintrene er lange og kalde. Mange steder ligger snøen til langt uti juni, og den første frosten kommer allerede i september. Ingen høye trær kan overleve slikt. Dermed blir det heller ingen skog til å skjerme for vinden, som ofte blåser over vidda. Dyr og planter som skal overleve her oppe, må være skapt på en annen måten enn de som bor i lavlandet.

Men hvorfor vil noen i det hele tatt leve der stormen og snøen hersker?

Lys og vann

Planter som skal klare seg i fjellet, må ha andre egenskaper enn vekster i lavlandet.

Plantene trenger lys og vann for å leve. I den klare fjellufta blir solskinnet ekstra sterkt. Og skyene virker slik at det regner og snør mer i høyden. Noen planter har tilpasset seg kulda og vinden for å få tak i alt dette vannet og lyset. Og når plantene først er på plass, går det ikke lenge før dyr og fugler følger etter.

Lav - både sopp og plante

Lavene ligner litt på planter, men i virkeligheten er de en merkelig blanding av sopp og bitte små alger. Utsiden av laven er et sterkt skall av sopptråder som kan stå imot både tørke og kulde. Trygt innenfor denne barken sitter små grønne algeceller tett i tett. De bruker sollyset til å lage sukker, både til seg selv og soppen. Verken soppen eller de små algene kan leve uten hverandre.

Lavene er hardføre

Laven er hardfør og klarer seg bra i fjellet.

Lavene tåler temmelig mye. Om vinteren kan de holde ut i 50 minusgrader, og om sommeren tåler de så mye som 60 varmegrader i solsteiken. Lavene greier seg også gjennom tørke og fryktelige snøstormer. Men det er hardt å leve oppe i fjellet. Derfor vokser lavene veldig sakte. Til gjengjeld kan mange av dem bli flere hundre år gamle.

Tre typer lav

Du finner forskjellige typer lav nesten overalt i fjellet. Skorpelavene vokser som harde belegg på berg og stein. Bladlav minner om fillete blader og busklavene ligner på bitte små busker og trær på bakken.

Kartlav er en skorpelav

Kartlav.

Kartlaven er Norges vanligste lavart. Den vokser i vei på steiner og fjell over hele landet, og noen steder er det så mye av den at hele vidda virker gul. Kartlaven vokser sakte, men med ganske jevn fart. Dermed kan størrelsen fortelle omtrent hvor gammel den er.

Grå fargelav er en bladlav

Grå fargelav.

Grå fargelav er en bladlav som vokser som digre, frynsete flak på steiner og trestammer. Den ser nok ganske grå ut, men inneholder noen sterke rødbrune fargestoffer. Før i tiden brukte menneskene laven til å farge ull.

Kvitkrull er et busklav

Kvitkrull.

Kvitkrull ligner litt på bitte små busker. Kvitkrullen er en av reinlavene, som er viktig vintermat for reinsdyr.

Om vinteren

Naering i jorda

Mange av plantene i fjellet visner om høsten, men er ikke døde. I løpet av sommeren har de gjemt unna en god del energi nedi rota. Slik ligger for eksempel rota til rabbesivet godt beskyttet under jorda hele den lange vinteren.

Rabbesiv.

Mogop.

Knopper om høsten

Fjellplantene må skynde seg å blomstre før vinteren kommer. Mogopen tjuvstarter litt. Den lager ferdig knoppene allerede om høsten. Så ligger de i dvale hele vinteren mens de venter på den første vårdagen.

Dyner av snø

I fjellet legger snøen seg i tykke fonner i dumpene. Disse fonnene smelter først langt utpå sommeren. Plantene som lever i slike snøleier, må tåle veldig korte somrer. Men snøen kan være en fordel for plantene også. Om vinteren virker den nemlig akkurat som en dyne. Den fanger litt av varmen som finnes i jorda, slik at det blir lunere nede ved bakken. Der kan musøre og issoleie hvile hele vinteren.

Musøre.

Om sommeren

Planter med pels

Fjellplanter er ofte hårete, både på bladene og stengelen. Hårene hindrer at vinden gjør det iskaldt innerst mot planten. Mogopen har en hel masse hår over hele seg. Dermed tåler den også å blomstre tidlig om våren.

Mogop har hår for å holde seg varm.

Rødsildre.

Tette tuer

Vinden som hviner over vidda gjør at temperaturen synker. Derfor vokser mange fjellplanter i tette tuer som trykker seg mot bakken. Nede i en rødsildretue får ikke vinden så godt tak. Der kan temperaturen bli 20 grader høyere enn i lufta.

Sterke farger

Sotmose.

Mange planter som vokser i fjellet, har sterke farger. Det er fordi mørke farger fanger opp mange flere solstråler enn lyse farger. Sotmoser og andre fjellplanter bruker rett og slett farger til å varme seg.

Fjellrotte

Om vinteren bor fjellrotta i bol under snøen. Slik ser de ut når snøen har smeltet.

Om sommeren piler fjellrotta av gårde langs bekker og andre fuktige steder, på jakt etter saftige urter. Men når høsten kommer, finner den seg i stedet en tørr bakke, hvor den lager et lunt bol av strå og mose. Her samler den massevis av næringsrike røtter. Snart er bolet og bakken dekket av en dyne av snø, som holder den verste kulda ute. Under snøen kan fjellrotta grave langeganger hvor den snuser opp flere røtter og strå hele vinteren.

Fjellrotta lever av plantene i fjellet.

Lemen

Lemenet liker mose.

Yndlingsmaten til lemenet er mose, som det finnes massevis av i fjellet. Dermed har det lille dyret nok å spise om sommeren. Om vinteren holder det til i bol og ganger under snøen, akkurat som fjellrotta. Lemenet er en liten tøffing. Når det møter mennesker eller andre skumle vesener, hender det at det reiser seg på bakbeina og freser illsint.

Villrein

Før trodde mange at lemen kunne sprekke av sinne. Det er ikke sant. Men hvis de små dyra blir veldig redde og fortvilte, kan de dø på flekken.

Villreinen er et stort dyr. Den trenger mye mat og kan ikke gjemme seg under snøen om vinteren. Til gjengjeld er reinen spesielt godt tilpasset. Den har tykk pels som varmer godt selv i 40 minusgrader. Klovene er store og brede, slik at reinen lett kan gå oppå snøen eller grave i den. Hele sommeren tygger reinen i seg så mye urter den orker. Slik legger den på seg et skikkelig fettlag som den kan tære på om vinteren. Den eneste maten reinen kan finne da, er kvitkrull og annen lav som den graver fram fra snøen.

Villreinen holder sammen i flokker.

Røyskatt

Om vinteren får røyskatten hvit pels. Bare haletippen er like svart.

Når røyskatten er på ferde, blir det temmelig utrygt for fjellrotter, lemen og andre smågnagere. Røyskatten er en mester i å lete opp bol og gjemmesteder under snøen. Dessuten har den en lang, smal kropp som får plass inni gangene til smågnagerne. Røyskatten dreper gjerne flere bytter enn den klarer å spise. Så gjemmer den noen unna til dårligere tider. Om sommeren er røyskatten brun på ryggen og gul på magen. Men når vinteren kommer, skifter den pels og blir helt kritthvit. Bare haletippen er like svart hele året.

Røyskatten jakter på smågnagere.

Fjellrev

Fjellreven lever bare i fjellet. Den har en fantastisk pels som er så tjukk og god at reven klarer seg fint ned til 50 kuldegrader. Alle fjellrever har lysere pels om vinteren enn om sommeren. Noen blir like hvite som snøen selv. Om sommeren spiser fjellreven massevis av smågnagere, fugleunger og egg. Slik blir den god og feit til vinteren, da det er mye mindre bytte å finne. Når vinterværet er ekstra kaldt og guffent, graver fjellreven seg ned i snøen. Der sover den til uværet er over.

Fjellrevene har så god vinterpels at de kan holde varmen selv i 50 minusgrader.

Jerv

Jerven er kjempesterk og veldig utholdende.

Jerven er en ordentlig tøffing. Den er under én meter lang og har stor pels og korte bein. Likevel klarer den å drepe villrein og kan løpe over åtte mil på en eneste natt. Dessuten kan jerven slepe med seg digre reinsdyr flere kilometer bortover vidda. Den pleier nemlig å gjemme unna mat, akkurat som røyskatten. Selv om det kan gå lenge mellom hver gang jerven får seg et måltid, trenger den mye mat og kan ikke være kresen. Den jakter på både smågnagere, hare, rype og reinsdyr. I tillegg spiser den gjerne åtsler - døde dyr som den finner.

Rype

Ligge i dokk:

Rypa er en av de få fuglene som klarer seg i fjellet hele året. Om sommeren spiser den store mengder urter og bær. Om vinteren overlever den på kvister og skudd fra lyng og bjørk. Når snøstormene herjer som verst, legger rypa seg i dokk under snøen. Der venter den på at uværet skal gå over.

Rypa legger mange egg, men få av dem blir til voksne fugler. Mange rovfugler og rovdyr har nemlig rype på menyen.

Rype i vinterdrakt.

Rypene er eksperter i å kamuflere seg. Om sommeren har de brune, grå og svarte flekker som går i ett med bakken. Men utpå høsten vokser det ut kritthvite fjær over hele fuglen. Selv på føttene! Slik har de forsvinningsdrakter både sommer og vinter.

Rypa spiser planter. Den er den eneste vegetarianeren som bor på fjellet hele året.

Heipiplerke

Heipiplerka er den vanligste fuglen i fjellet.

Heipiplerka er den vanligste fuglen i fjellet. Men den er ikke så lett å få øye på i den brunspraglete drakten sin. Heipiplerka lever av larver, insekter og edderkopper hele sommeren. Men utpå høsten må den flytte sørover for å overleve.

Ravn

Ravnen spiser nesten hva som helst.

Den kullsorte ravnen spiser det meste, fra egg og insekter til fugleunger og smådyr. Dessuten er den alltid på utkikk etter åtsler - dyr som ligger døde i naturen. Ravnen er smart og har god hukommelse. Disse egenskapene bruker den til å finne lune gjemmesteder om vinteren, og til å huske hvor den har gjemt mat.

Kongeørn

Kongeømen er den største rovfuglen i fjellet.

Kongeørnen er fjellets hersker. Den er en av de største rovfuglene i Norge og kan slå kloa i både hare, rype, rev og røyskatt. Kongeørnen bygger gjerne reiret sitt nede i fjellskogen, men den jakter i høyfjellet. Da balanserer den på en knaus eller flyr i store sirkler under himmelen. Der oppefra speider den etter bytte med de skarpe øynene sine.

Myra er våt

I myra er det så vått at mange planter ikke klarer å vokse der.

Myrer ligger på steder hvor det er så vått at røttene til de fleste vanlige planter ville drukne. Planter som skal leve i myra, må være tilpasset et liv i vann. De som klarer seg aller best, er torvmosene.

Myrull

Hårene til myrulla er egentlig fallskjermen til myrullfrø.

Torvull og duskull er planter som trives i myra. De har spesielle luftekanaler ned til røttene sine så de ikke skal drukne. Utpå sommeren får myrulla store, hvite dotter i toppen. Hvis du røsker ut en tust, ser du at det sitter et lite, brunt frø enden. Ullhårene er frøenes fallskjerm!

Multe

Multeplanten får gule multebær om høsten.

Multeplanten trives på myrene i fjellet. Noen kaller den for myras gull. Det er fordi den kan få noen nydelige, gule bær når høsten kommer. Har du smakt på multer noen gang?

Tormoser lager torv

Torvmose.

Torvmosene har ikke røtter, men suger til seg vann akkurat som svamper. Hver sommer vokser mosene noen centimeter i været. Samtidig dør noen centimeter nederst. Men nede ved de døde endene er det nesten ikke noe oksygen. I tillegg lager torvmosene stoffer som holder nedbrytere unna. Derfor råtner ikke plantene skikkelig. Slik vokser myra seg litt høyere for hvert år, mens laget av døde planterester blir tykkere og tykkere. Disse restene kalles for torv. På mange myrer kan det ligge flere meter med torv under overflaten.

Museum i torva

I myra råtner lite. Dermed blir pollen, frø og døde planter ofte bevart her i hundrevis av år. Myra blir et slags museum som samler opp rester av vesener som levde for lenge siden. Forskere som graver i myrer, kan finne ut hvilke planter som vokste i området før i tiden. Noen steder har de til og med funnet dyr eller mennesker som druknet i dammer i myra for lenge, lenge siden.

Om sommeren

Ulveedderkoppene er vanlige både i lavlandet og på fjellet. De spinner ikke nett, men løper etter byttene sine og kaster seg over dem.

Om sommeren må småkrypene i fjellet passe på så de ikke blåser vekk eller dør av sult. Derfor er de ofte små. Da klarer de seg med lite mat og kan lett gjemme seg nede blant lave fjellplanter. Mange av småkrypene er også mørke i fargen så de kan suge til seg varme fra sola. Siden sommeren er så kort, må mange insekter samle krefter i flere år før de kan legge egg.

Om vinteren

Om vinteren må småkrypene passe seg så de ikke fryser til is. Mange insekter og edderkopper ligger lunt og trygt i dvale under snøen. Men noen sover vintersøvnen sin over snøen. Hvordan overlever de i månedsvis med minusgrader?

Noen småkryp kan lage frostvæske av spesielle stoffer inni kroppen. Denne frostvæsken hindrer at vannet i cellene fryser, selv når det er kuldegrader inni dyret.

Spretthaler

Kvadratmeter: En firkant der alle sidene er én meter, og vinklene er rette.

De vanligste insektene i fjellet er bitte små spretthaler. Spretthalene blir bare noen millimeter lange, men det kan bo 80 000 av dem på én eneste kvadratmeter. Der lever de av å spise sopptråder eller råtne planterester.

Spretthalen har en lang, stiv hale som den spenner fast under kroppen. Hvis det lille insektet skvetter skikkelig, løsner det festet. Da spretter halen ut så fort at hele dyret blir skutt av gårde som en rakett!

De bitte små spretthalene bruker halen til å hoppe.

Stikkmygg

Hunnmyggen må suge i seg et godt måltid med blod før hun kan legge egg.

Stikkmygg-damer er viddas vampyrer. De trenger et godt måltid med blod for å få nok energi til å legge egg. Hunnmyggen lukter seg fram til både reinsdyr og mennesker. Så stikker den en lang snabel gjennom huden og slurper i seg blod. Etterpå legger den egg i en stille dam i nærheten. De små mygglarvene som kommer ut av eggene, stikker små pusterør igjennom overflatehinnen på vannet. Slik henter de luft flere ganger i timen, helt til de blir voksne mygg.

I is og snø

På Svalbard vokser det ikke ett eneste tre! Det er så kaldt og værhardt der at isbreer dekker over halvparten av øyriket. Gjennomsnittstemperaturen er bare seks grader om sommeren, og vintrene er iskalde. I bakken er det permafrost. Det betyr at jorda er dypfrossen like under overflaten, selv på de varmeste sommerdagene. Tror du det kan vokse noe som helst et slikt sted?

Ja! Det finnes over 150 forskjellige plantearter på Svalbard. De suger til seg midnattssola som skinner minst 100 netter hvert år. Noen av disse vekstene finnes ingen andre steder i verden.

Det har ikke alltid vært kaldt på Svalbard. I fjellet der oppe finnes det nemlig fossiler av jungel-planter.

Men det er vanskelig å leve så langt nord, og derfor dekker plantene under en tidel av Svalbard. Mange av disse plantene vokser veldig sakte. Derfor må vi mennesker være forsiktige når vi ferdes på øyene. Hvis vi pløyer vekk plantene på et sted, kan det ta mange tiår før såret i naturen er grodd igjen.

Plantene dekker under en tidel av landskapet på Svalbard.

Svalbardrein

Svalbardreinen har verdens tetteste pels.

Før menneskene kom, fantes det bare ett pattedyr som spiste plantene på Svalbard. Det var svalbardreinen. Den er litt mindre og rundere enn vanlig villrein, og har verdens tetteste pels. Hårene sitter så tett at selv ikke vann kan trenge helt inn til skinnet. Hver sommer legger svalbardreinen på seg massevis av fett, så den skal klare seg igjennom vinteren.

Isbjørn

Rødnebbterna flyr jammen langt. Om sommeren holder den til på Svalbard, men når vinteren kommer, suser den av sted helt til Sør-Afrika. Denne reisen er på over 20 000 kilometer!

Det største dyret på Svalbard er rovdyret isbjørn. Isbjørnen er faktisk det aller største landrovdyret som finnes på hele kloden. En voksen hann kan veie opptil 1000 kilo! Nå tenker du kanskje at isbjørnen lever av de små, feite reinsdyra inne på øya, men det gjør den ikke. Yndlingsmaten til isbjørnen er sel, som den fanger på isflakene utenfor kysten. Der ute labber den rundt mesteparten av året, og kommer bare inn for å grave et godt hi der den kan få unger. Av og til hender det likevel at isbjørner vandrer inn på øyene. Da er det best å passe seg. Isbjørnen kan nemlig angripe mennesker.

Isbjømen jakter på sel ute på isflakene.

Hva finnes i verdensrommet?

Det blåser en vind av varme gasser i verdensrommet. Vinden er ikke vanlig luft. Den er gasser fra sola, mest hydrogen og helium. Slike gasser brukes også i ballonger.

Små støvkorn og steiner suser også gjennom verdensrommet. De kalles meteoroider. Noen få treffer atmosfæren og brenner opp. Da kalles de meteorer eller stjerneskudd. Noen veldig få er enda større. De kan lage store kratre på jorda. Og så har vi de virkelig store steinklumpene, de på mange millioner tonn. De kalles asteroider, måner og planeter.

Noen tror at stjerneskudd betyr lykke. Ute i verdensrommet kalles de meteoroider. Meteoroider er småsteiner som farer gjennom verdensrommet. De kan være farlige for astronauter, fordi de kan lage hull i romskipet. Som regel brenner meteoroidene opp i atmosfæren. Meteoroider i atmosfæren kaller vi stjemeskudd.

Skyen trekker seg sammen

Tyngdekreftene fra de forskjellige delene av skyen trakk på hverandre. Det samme skjer når tyngdekraften fra jorda trekker deg ned mot bakken. Skyen trakk seg sammen og ble mindre.

Da skyen ble mindre, begynte den å snurre fortere. Det samme skjer når en skøyteløper gjør piruetten og trekker armene inn mot kroppen.

Når kunstløperen trekkertil seg armene, snurrer hun fortere. Det samme skjedde med skyen som trakk seg sammen.

Pizzakokken snurrer deigen til en flat skive. Det samme skjedde med den snurrende skyen.

Skyen snurret så fort rundt at den ble slynget ut til en flat skive, omtrent som når en pizzakokk snurrer deigen fort rundt fingeren.

Sola og planetene dannes

Sola begynte å lyse, og klumpene i gasskyen ble til planeter og måner. Øverst ser du gasskyen fra siden, nederst ovenfra med planetklumpene i bane rundt sola.

Sola begynte å lyse, og klumpene i gasskyen ble til planeter og måner. Øverst ser du gasskyen fra siden, nederst ovenfra med planetklumpene i bane rundt sola.

Noen steder i gass-skiven var det klumper. De største av dem ble til planetene. I midten av gass-skiven var den aller største klumpen.

Tyngdekreftene i denne klumpen presset den veldig hardt sammen. Inni klumpen ble det millioner av varmegrader. Den begynte å lyse. Sola var skapt.

Den nyskapte sola var vill og sterk. Den blåste varm gass utover mot planetene og renset rommet for gass og støv.

Kaos blir til liv

Noen avplanetene kolliderte. Én av dem delte seg i jorda og månen.

Den første tiden var det flere planeter enn nå. De krasjet inn i hverandre. Solsystemet var et stort kaos.

En av kollisjonene fikk en stor planet til å dele seg i to mindre. Den ene ble jorda. Den andre ble månen.

Først var jorda en glødende lavaklump. Etter mange hundre millioner år ble den kaldere. Lavaen størknet og ble til en fast jordskorpe. Atmosfæren var giftig. Det regnet og lynte. Regnet samlet seg i store hav.

For omtrent fire milliarder år siden oppsto de første levende cellene i havet. Langsomt ble jorda til den grønne, vakre kloden vi kjenner i dag.

I begynnelsen var jorda varm, vill og ung. Livet har gjort jorda til den vakre planeten vi kjenneri dag.

Planetene er forskjellige

Noen er mindre steinplaneter: Merkur, Venus, Jorda og Mars.

Andre er store planeter med tykke lag av gass utenpå: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Planetene nær sola går alltid raskere rundt sola enn planetene langt fra sola. Den innerste planeten er Merkur. Den bruker bare 88 jorddøgn på å gå rundt sola. Den ytterste planeten er Neptun. Den bruker 165 jordår på å gå rundt sola! Men så har den en lang vei å gå også.

Merkur går nærmest sola, og Neptun lengst unna. På bildet ser du sola slik den ser ut fra Merkur (venstre), Jorda (midten) og Neptun (høyre). Fra Neptun ser sola bare ut som en sterk stjerne!

Noen planeter er lagd av mest tungt stoff, slik som Jorda. Andre planeter er lagd av mest lett stoff, slik som Saturn.

Så stort er solsystemet

Solsystemet er veldig svært. Neptun er over fire og en halv milliarder kilometer fra sola! Det er vanskelig å skjønne så store tall. Derfor kan du stå med en fotball i hånden og tenke deg at den er sola.

Merkur er et knappenålshode, 27 meter unna.

Venus er en liten ert, 50 meter unna.

Jorda er en annen liten ert, 70 meter unna.

Mars er et stort knappenålshode, 106 meter unna.

Jupiter er en klementin, 363 meter unna.

Saturn er en golfball, 666 meter unna.

Uranus er et kirsebær, 1340 meter unna.

Neptun er et annet kirsebær, 2101 meter unna.

Finn ut hvor planetene ville vært ved din skole

eller hjemme hos deg!

Jorda er spesiell

Mesteparten av jorda er dekket av vann. I atmosfæren er det oksygen. Vi trenger oksygen for å puste. Uten vann og oksygen ville ikke jorda hatt liv.

Jorda og månen

Månen er en firedel så stor som jorda. Det er stort til en måne å være. Månen Phobos er for eksempel bare en trehundredel så stor som planeten den går rundt, Mars.

Månen bruker litt over 27 døgn på å gå rundt jorda. Vi kaller tidsrommet «en måned». Månen er ganske nær. I en liten kikkert ser vi den lett som en klode med kratre og fjell.

Månen - en steinørken

Romskipet Apollo 11 landet på månen i 1969. Her går astronauten Buzz Aldrin på Stillhetens hav, en av de største slettene av gammel, mørk lava på månen.

Det er ingen vulkaner på månen. Alle kratrene er lagd gjennom kollisjoner med steiner fra verdensrommet.

Fullmånen kan se ut som et ansikt. Munnen og øynene er egentlig store sletter av mørkere stein. De kalles også «hav». Kanskje var «havene» sjøer av flytende lava den gangen månen ble lagd.

Noen forskere tror at det kan være frosset vann ved sydpolen på månen. Her er det dype kratre hvor solstrålene aldri slipper ned.

Månen har nesten ingen atmosfære. Hvis du står på måneoverflaten, kan du se jordkloden høyt på en svart himmel. Midt på natta kan du se fulljorda. Den stråler hundre ganger sterkere enn fullmånen, og bader ørkensletta i et blått lys. Kanskje vil menneskene bygge månebaser her.

I framtiden kan menneskene lage månegbaser. Oksygen kan de hente ut fra månestein, og kanskje finner de vann nær månens sydpol. Elektrisk strøm kan måneboerne få fra solkraftverk, for her skinner alltid sola.

Merkur - den tunge dvergen

Bare romskipet Mariner 10 har hittil besøkt Merkur. Over halvparten av overflaten er ennå ikke kartlagt.

Merkur går nærmest sola. Men banen er ikke en sirkel. Den er avlang. En slik form kaller vi en ellipse. På grunn av den rare banen kan det noen ganger være to soloppganger på

Merkur. Først går sola opp, så litt ned igjen, og så opp igjen! Merkur ligner på månen med fjell og kratre. Merkur er lagd av mest tungt stoff. Ytterst er det stein, og innerst jern. Bare jorda er lagd av tyngre stoff enn Merkur.

Om natta er det under to hundre kuldegrader på Merkur, for det er ingen luft til å holde på varmen. Om dagen kan det bli over fire hundre varmegrader. Ingen andre planeter har så stor temperaturforskjell mellom natt og dag.

Venus - drivhusovnen

Venus er naboplaneten til jorda og går nærmere sola. Derfor ser vi den bare rett før soloppgang eller etter solnedgang. Vi kaller den morgenstjernen eller aftenstjernen.

Bare sola og månen lyser sterkere enn Venus. Den kalles ofte morgenstjernen eller aftenstjernen.

På himmelen lyser Venus sterkere enn alle de andre planetene. Det komer av at sola lyser sterkt på de hvite skyene som dekker planeten.

Venus er nesten like stor som jorda. Den har høye fjell, store vulkaner og mange store kratre, men ingen små. De små meteoroidene brenner nemlig opp i den tykke atmosfæren.

Skyene er tykke. Atmosfæren er nesten ren karbondioksid. Derfor blir det sterk drivhuseffekt på Venus. Venus er faktisk varmere enn Merkur! Nede på bakken er det nærmere fem hundre plussgrader, dag og natt. Det er dobbelt så varmt som i en stekeovn!

Mars - en rustrød ørken

Mars går i bane utenfor jorda. Den bruker nesten to jordår på å kretse rundt sola. Mars har to bittesmå måner, Phobos og Deimos. Phobos går så fort rundt at hvis du observerte den fra Marsoverflaten, ville du lett kunne se at den beveger seg over himmelen.

Fordi Mars er lenger fra sola enn jorda, er det kaldere der. Men ved ekvator midt på sommeren kan det faktisk bli opptil tjue plussgrader. Likevel kunne du ikke leve der uten romdrakt. Atmosfæren er altfor tynn og inneholder ikke oksygen.

Til venstre: Dette var utsikten fra romsonden Mars Pathfinder. Overflaten av Mars er rustrod fordi alt oksygenet er bundet til jern i steinen. Sånn ville jorda også sett ut hvis det ikke var planter som slipper oksygenet fritt ut i lufta. Til hoyre har vi lagd Mars slik den kan bli i en fjern framtid hvis menneskene klarer å gi planten en ny of tykkere atmosfære med oksygen.

Mars har sletter, kratre, kløfter og fjell. Det høyeste fjellet heter Olympus Mons og er over tre ganger så høyt som Mount Everest! Størknede lavastrømmer viser at Mars har hatt vulkaner. Uttørkede elveleier viser at vann må ha flommet på Mars for over 3 milliarder år siden.

Ennå kan det være vann under overflaten. Det betyr at det også kan være bittesmå livsformer eller rester av liv på Mars.

Noen forskere tror at Mars kan gjøres levelig. I en fjern framtid vil kanskje menneskene gå under en blå Marshimmel og se planter vokse opp fra den røde ørkenen.

Mars.

Jupiter - planetenes konge

Jupiter lyser sterkt på himmelen og er den største planeten i solsystemet. Den går fort rundt seg selv. Jupiterdøgnet er under ti timer! Farten gjør at gassen ved ekvator blir slynget utover. Derfor er Jupiter ikke rund som en ball, men buler ut rundt midten.

Jupiter har over seksti måner. De fire største kan vi se i en liten kikkert fra jorda.

Ganymedes er den aller største månen i solsystemet. Den er større enn Merkur! Månen Europa er dekket av et tykt lag med is. Mange forskere mener at det kan være flytende vann under isen. Kanskje er det liv i dette havet.

Saturn - ringenes herre

Saturn er mest kjent for ringene sine. Du ser dem lett i en liten kikkert. Ringene er tynne skiver med klumper av is og stein.

Saturn er lagd av de letteste stoffene av alle planetene.

Saturn har mange måner. Titan er størst. Den har en tykk, gul atmosfære.

I januar 2005 landet romsonden Huygens på Titan. Forskerne tror at Titan ligner på jorda den gangen livet oppsto, bare at den er mye kaldere.

Uranus og Neptun - grønne tvillinger

Dette bildet er satt sammen av mange fotografier fra romsonden Huygens, som landet på Titan i januar 2005. Foto: ESA

Uranus og Neptun er mindre enn Jupiter og Saturn.

Uranus har noen ganske svake ringer. Uranus kan så vidt ses som en svak stjerne uten kikkert. Neptun går ytterst. Du kan ikke se Neptun uten kikkert.

Asterioder: Rester av en ødelagt planet

Romsonden Galileo tok dette bildet av asteroiden Ida. De små asteroidene er ikke runde som baller. De ligner mer på fjell som svever i verdensrommet. Du ser også at Ida har en liten måne: Dactyl! Foto: NASA.

Solsystemet er ikke bare sola, planeter og måner. Det fins hundretusener av mindre himmellegemer. De fleste går i bane mellom Mars og Jupiter. De kalles asteroider.

Forskerne tror at asteroidene ble lagd samtidig med planetene. Tyngdekraften fra Jupiter rev og slet en gassklump i mange små biter. Dette er asteroidene.

Den største asteroiden heter Ceres. Den er litt under tusen kilometer tvers over. De fleste asteroidene er bare noen få kilometer store. De er som svevende fjell i verdensrommet.

Asteroider er småkloder. De fleste går i bane mellom Mars og Jupiter. Kometer er store klumper av is og støv. Når de nærmer seg sola, fordamper isen og blir blåst ut i en hale vekk fra sola.

Kometer: Rester fra urskyen

Sola og planetene ble lagd av en stor sky med gass og støv. Men hele skyen ble ikke brukt opp. Da sola begynte å lyse, blåste solvinden restene av skyen utover forbi banen til Neptun. Der ligger restene den dag i dag.

Blant restene er det små klumper av is og støv. Noen ganger faller disse klumpene innover mot sola. De suser forbi sola i avlange (elliptiske) baner og blir borte i mørket utenfor Neptun igjen.

Når en slik klump kommer nær sola, blir isen varmet opp. Den fordamper og støvet løsner. Solvinden blåser støvet fra kometen ut i en lang hale. Halen peker alltid vekk fra sola.

Gammel overtro forteller at kometer betyr ulykke. I dag vet vi at kometer kan bety ulykke, på en måte. Både kometer og asteroider kan kollidere med jorda. Forskerne tror at det var en slik kollisjon som drepte dinosaurene.

Men kometer kan bety lykke også. Kanskje ble livet på jorda skapt etter flere kometkollisjoner. Forskerne tror at vannet i havet kan komme fra kometer. Livet oppsto i havet.

Kuiperbeltet

Kuiperbeltet strekker seg fra banen til Neptun og nesten dobbelt så langt videre utover fra sola.

Her finnes rester som ble til overs da solsystemet ble dannet. Restene kan være klumper av is og støv. De trekkes noen ganger mot sola. Da blir de kometer.

Her finnes også dvergkloder. Den best kjente er Pluto. Inntil høsten 2006 ble Pluto regnet blant planetene, men nå kalles den en dvergplanet.

Kuiperbeltet går fra banen til Neptun og nesten dobbelt så langt videre utover fra sola. Kometene kommer fra Kuiperbeltet.

Pluto går i en avlang (elliptisk) bane, slik som Merkur. Derfor går Pluto noen ganger innenfor Neptun. Da er den ikke lenger ytterst!

På Pluto er det over to hundre kuldegrader, dag og natt.

Lenger ute finnes flere kloder som ligner på Pluto. Mange av disse klodene går også utenfor Kuiperbeltet. En av dem heter Eris og er litt større enn Pluto. Forskerne finner stadig nye slike kloder.

Oortskyen

Kunstnerisk framstilling av Oortskyen.

Utenfor Kuiperbeltet finnes kanskje en mye større sky av isklumper, gass, støv og småkloder. Forskerne kaller den Oortskyen. Den strekker seg langt utover. Hvis du reiste ytterst i Oortskyen, ville du være en firedel av veien til solas nærmeste nabostjerne, Proxima Centauri.

Forskerne har funnet en klode som kan høre til Oortskyen. Den kalles Sedna og ble oppdaget i 2003. Den er litt mindre enn Pluto.

To ensomme romsonder

Dette er omslaget som beskytter en gulldekket grammofonplate. Platen er på vei ut av solsystemet, og vil kanskje en gang om mange millioner år nå et annet solsystem med intelligente vesener.

De to romsondene Voyager 1 og 2 ble skutt opp i 1977. Tretti år senere er de langt utenfor banen til Pluto og sender fortsatt radiosignaler tilbake til jorda. Ingen andre romsonder har reist så langt ut som disse to.

Voyager 1 har en metallplate ombord. På denne platen er det tegn og figurer og en gammeldags grammofonplate med lyder, stemmer og musikk fra jorda. Om mange millioner år vil Voyager kanskje nå fram til et annet solsystem. Kanskje vil intelligente vesener spille av platen med musikk, bølgesus og stemmer fra den fjerne blå planeten jorda?

Små planeter har liten tyngdekraft

På Jupiter ville du veid to og en halv gang så mye som på jorda. Det er fordi Jupiter har mer stoff enn jorda. Da er tyngdekraften sterkere.

Noen av de andre planetene er mindre enn jorda. Derfor har de også mindre tyngdekraft. Tyngdekraften klarer ikke å holde fast på atmosfæren. Den forsvinner ut i verdensrommet. Derfor har ikke månen noen atmosfære.

På månen er tyngdekraften bare en seksdel av jordas tyngdekraft. Da astronautene gikk på månen, kunne de hoppe langt selv om de hadde tunge og klumpete romdrakter.

Store planeter har stor tyngdekraft

De store gassplanetene har stor tyngdekraft. Derfor klarer de å holde på en tykk atmosfære. De klarer til og med å holde på de aller letteste gassene, hydrogen og helium. Derfor er det mest hydrogen og helium i atmosfæren på disse planetene.

Du har ansvar for en voksen

Valgene du gjør, er veldig viktige. Kroppen din er jo den eneste du har! Behandler du den dårlig, kan den bli ødelagt for alltid. På den måten er det «Barnet du» som bestemmer hvordan «Den voksne deg» skal ha det. Det er et kjempestort ansvar.

Hvordan velge riktig?

I løpet av de neste årene må du gjøre mange små og store valg. Noen av dem kan bety liv eller død for den voksne deg. Skal du velge riktig, må du vite mye om hva valgene kan føre til. Hvor skal du finne slik informasjon?

Informasjonskilder

I dag får du informasjon fra Internett, bøker, aviser, TV, radio, og folk du kjenner. Men disse informasjonskildene sier ikke alltid det samme. Dermed må du også bestemme deg for hvilke kilder du stoler på. Det kan være temmelig vanskelig. Kan du stole på alt som står på Internett? Hva med aviser? Eller bøker?

Vurder kildene dine

Når du skal vurdere informasjon, kan det være lurt å tenke på hvem som kommer med opplysningene. Tror du denne kilden vet mye om saken? Kan kildene ha meninger som ikke stemmer med virkeligheten? Eller kan kilden ønske å gi feil informasjon?

Skal du bli flink til å velge, er det smart å begynne å samle informasjon, vurdere kilder og diskutere valg allerede nå!

Tobakk og nikotin

Snus ser ut som brunt, fuktig pulver. I porsjonsnus er pulveret pakket inn i en slags tepose.

Sigaretter.

Både røyk og snus er lagd av tobakk, som er tørkede blader fra tobakksplanten. De inneholder det supergiftige stoffet nikotin. Nikotinet i bare tre sigaretter er nok til å drepe et menneske. Men når folk røyker tobakken eller putter snus under leppa, kommer bare bitte litt av stoffet inn i kroppen.

Nikotinet kan gi en litt behagelig følelse i begynnelsen, men kroppen venner seg fort til stoffet. Da blir det heller slik at det føles litt ubehagelig uten nikotin. Du kan nesten si at de som røyker eller snuser, må få i seg nikotin for å ha det vanlig. Derfor er det veldig lett å bli avhengig.

Både sigaretter og snus er lagd av bladene fra tobakksplanten.

Røyk skader kroppen din

Når du røyker, får du ikke bare i deg nikotin. I sigarettrøyk finnes det også tjære, karbonmonoksid og mange andre kjemiske stoffer. Både nikotinet og flere av de andre stoffene er veldig skadelige for kroppen. Men det kan gå mange år før du oppdager at du er blitt skadet. Da er det ofte for sent. Over halvparten av de som røyker lenge, dør av sykdommer som røyken skaper. Mange mister over ti år av livet.

Røyk er veldig skadelig for kroppen. Her ser du forskjellen på lungene til en røyker og en ikke-røyker.

Røyk inneholder nikotin, tjære og mange andre stoffer. Det er noen av disse stoffene som farger filteret brunt.

De som røyker, har mye større risiko for å få

• sykdommer i hjertet og blodårene
• ødelagte lunger
• kreft i lungene, strupen og munnen
• veldig rynkete hud

Snus er også skadelig

Forskerne har ikke forsket like mye på snus som på røyk. Derfor vet de mindre om hvordan snusen kan skade kroppen. Forskerne tror at snus er litt mindre farlig enn røyk. Men folk som snuser, får i seg minst like mye av giftstoffet nikotin, og blir minst like avhengige.

Rusmidler

Alkohol og forskjellige typer narkotika inneholder kjemiske stoffer som påvirker hjernen. Noen av disse stoffene gjør deg rolig eller sløv. Andre får deg til å bli opplagt eller rastløs. Noen gjør deg selvsikker, mens andre får deg til å hallusinere – å se syner.

Men rusmidlene kan være veldig farlige. De kan skade hjernen eller andre deler av kroppen. Stoffene kan også få deg til å oppføre deg uforsiktig.

Hvorfor vil mennesker ruse seg?

Mange mennesker bruker rusmidler fordi de synes stoffene påvirker dem på en deilig, morsom eller spennende måte. Men det er ikke de eneste grunnene til at folk ruser seg. Noen er usikre, og føler at de trenger stoffene for å bli modigere. Andre er kanskje forferdelig lei seg, og tror at rusmidlene kan gjøre dem glade. Folk bruker også rusmidler som en unnskyldning. Da er det liksom ikke deres ansvar hvis de gjør noe dumt.

Noen mennesker kan bruke rusmidler selv om de egentlig ikke er så interessert i rus. De gjør det kanskje mest for å tøffe seg. Eller fordi de har lyst til å være sammen med andre som bruker stoffene.

Hva er farlig med rusmidler?

Mange ungdommer blir fristet til å drikke seg fulle eller prøve narkotika. Men det er ikke særlig smart, selv om det går greit med de fleste som prøver. Stoffene som lager rusfølelsen, kan være skadelige. Mange av rusmidlene er også farligere for unge kropper enn for voksne. I verste fall kan slike stoffer gi deg skader som aldri forsvinner.

Dessuten kan du bli avhengig av rusmidler. Mange av stoffene får deg til å bli syk og trist etter at rusen er forsvunnet. Da kan det være veldig fristende å ta en ny dose.

Hva skal du mene om alkohol?

Mange voksne liker å drikke et glass vin til maten, uten at de ønsker å bli fulle.

Det er ikke lett å vite hva du skal mene om alkohol. Vin, øl og brennevin blir nemlig ikke bare brukt som rusmiddel. Mange voksne koser seg med et glass øl eller vin, uten at de ønsker å bli fulle. Det går fint fordi det er ganske lite alkohol i ett glass. De fleste voksne klarer å bruke alkoholen på en fornuftig måte. Men noen drikker altfor mye. De kan bli avhengige av stoffet, og gjør ofte mye vondt mot seg selv og andre.

Uansett hva du mener om alkohol, er det veldig viktig at du venter med å drikke den til du er voksen. Alkoholen er mye mer skadelig for unge kropper enn for voksne, og ungdom blir fortere avhengig. Når du er voksen, er det også lettere å drikke fornuftig.

Lagd av forbrytere

Alle narkotiske stoffer har én ting til felles: De er ulovlige. Derfor blir de ferdige rusmidlene stort sett lagd og solgt av forbrytere. Mange av disse forbryterne er ikke særlig nøye med å bruke rent utstyr. Det er heller ikke sikkert at de lager stoffene etter helt samme oppskrift. Mange prøver også å drøye ut narkotikaen med andre stoffer.

Narkotika lages ofte i hjemmelagde laboratorier. Ville du hatt i deg noe som kom herfra?

De som bruker narkotika, kan altså aldri være sikre på hva de putter i seg. Dermed er det også vanskelig å vite hvor mye de tåler å ta. Hvert år dør flere mennesker fordi de beregner feil dose.

Narkotiske stoffer kan skade hjernen og andre deler av kroppen. Noen av disse virkningene vet vi mye om. Men stoffene kan også ha virkninger vi ikke har oppdaget enda. Prøver du narkotika, gjør du farlige eksperimenter med din egen kropp og hjerne.

Noen typer narkotika

	Stoff	Utseende	Rusvirkning	Fare
	Amfetamin: Et kjemisk stoff som lages i laboratorier.	Hvitt eller gult pulver som spises, sniffes eller tas med sprøyte.	Du kan bli årvåken, pratsom, selvsikker og rastløs eller sint.	Svært farlig. Du kan bli syk, miste kontakten med virkeligheten og dø av høye doser.
	Ecstasy: Et kjemisk stoff som lages i laboratorier.	Tabletter eller kapsler. De har ofte farger og symboler som smilemunn.	Du kan føle deg kvikk, selvsikker og i godt humør. Høye doser kan gjøre deg redd og forvirret.	Farlig. Du kan skade hjertet og andre organer. Du blir lett avhengig. Ingen vet helt hva stoffet gjør med hjernen hvis du bruker det lenge.
	GHB: Et stoff som finnes naturlig i mennesker og dyr.	Pulver eller væske. Måles ofte opp i bruskorker.	Du kan bli ukonsentrert, huske dårlig og gjøre dumme ting.	Farlig. Store doser kan gjøre deg syk og gi deg kramper, hallusinasjoner og pusteproblemer. Du kan falle i koma og dø.
	Hasj og marihuana: Kvaen og bladene fra cannabisplanten.	Marihuana: Tørre blader som røykes. Hasj: Brune eller grønnlige klumper som røykes eller spises.	Du kan føle deg glad og godtesjuk, og kan oppleve lukt, farge og lyd på en ny måte. Men du kan også bare bli kvalm og svimmel.	Middels farlig. Langvarig bruk kan gjøre at evnen til å tenke blir sløvet i lang tid. Du kan bli redd og trist.
	Heroin: Et stoff som lages av saft fra frøkapslene på opiumsvalmuen.	Hvitt eller brunlig pulver. Løses i vann eller syre og sprøytes inn i blodet. Kan også røykes.	Du kan bli lykkelig og glemme sorgene dine. Du merker ofte ikke om du er sulten eller kald, eller om du har vondt.	Svært farlig. Du blir lett avhengig. Etter rusen blir du forferdelig syk. Urene sprøyter kan gi deg betennelser og sår. Mye heroin dreper deg.
	Kokain: Et stoff som lages av bladene på kokaplanten.	Hvitt pulver som snuses inn i nesa.	Du kan bli våken og opplagt. Du kan føle deg selvsikker og populær, men også redd.	Svært farlig. Du blir lett avhengig. Under rusen kan det bli vanskelig å puste, hjertet kan svikte og du kan få hjerneskade.
	LSD: Et kjemisk stoff som lages i laboratorier. LSD er ikke så vanlig i dag.	Et hvitt stoff som kan være i kapsler, tabletter eller dryppet på papirbiter. Spises.	Du kan hallusinere - oppleve ting som ikke er virkelig, nesten som våkne drømmer og mareritt.	Farlig. Du kan bli psykisk syk. Du kan også skade deg selv fryktelig mens du er rusa.

Ilden før

Ilden har flammet over jorda lenge før menneskene ble til. Lyn og vulkaner lagde skogbranner. De første menneskene må ha vært redde for ilden. Men samtidig ga ilden varme og lys.

Menneskene har brukt ilden lenge. De eldste restene av et ildsted er nesten åtte hundre tusen år gamle.

Ilden ble brukt for å holde mørket og farene i villmarka på avstand, men også for å lage mat og holde varmen. Menneskene tilba ilden som en gud.

Ilden nå: biobrensel

I en moderne vedovn blir det mindre røyk og mer energi fra hver vedkubbe. Noen slike ovner bruker også pellets. Pellets er tørket treflis som er presset sammen til små klumper.

Vi bruker fortsatt ild til å holde varmen. For mange mennesker i fattige land er ild den eneste energikilden. De har verken elektrisk strøm eller olje. Vi i de rike landene er glad i peiskos, og det selges mange nye og fine vedovner. Ved og pellets er den vanligste formen for det vi kaller biobrensel.

Biobrensel kan lages av trær og planter som vokser, eller av dyremøkk. Rester fra jordbruk og skogbruk er biobrensel. Sagflis, strå, matrester og avfall fra landbruket kan legges i svære beholdere. Bakterier spiser av restene, og lager biogass, alkohol eller andre biodrivstoff.

I Europa blir raps dyrket for å skaffe biodiesel som biler kan kjøre på. I USA blir mais og soyabønner brukt til det samme, og i Brasil brukes sukkerrør.

Forskerne prøver å finne nye måter å lage biobrensel på slik at det skal bli billigere. Norge og mange andre land skal bruke mer biobrensel i framtiden.

Biobrensel kan også brukes til å varme opp vann som sendes i rør til hus i byer og tettsteder. Dette kalles fjernvarme.

Biobrensel og miljøet

I røyken er det sot. Soten kan gi lungesykdommer.

I røyken er det også karbondioksid, drivhusgassen som gir varmere klima. Hva er da fordelen med biobrensel? Det samme karbondioksidet ble hentet ut av lufta av de levende plantene som biobrenselet er lagd av. Det blir altså ikke mer drivhusgasser i lufta når vi bruker biobrensel. Det er de samme drivhusgassene som går fra lufta til plantene og tilbake til lufta igjen.

Treet henter karbondioksid fra lufta. Det samme karbondioksidet slippes løs når vi brenner treet. Det blir altså ikke mer karbondioksid i lufta når vi bruker biobrensel.

Tre typer vannhjul

Kvernhuset var et lite hus på gårdsbruket i gamle dager. Der var det et vannhjul (kvemkallen) som var koblet til en møllestein. Slik malte bonden sitt eget korn til mel.

Det enkleste vannhjulet hadde vannrette skovler. Akslingen gikk loddrett, og var koblet direkte til møllesteinen som malte kornet. I Norge var det mange slike små vannhjul i små tømmerhus på gårdene. De kaltes kvernkaller.

Senere kom vannhjul med loddrette skovler. De første kaltes underfallshjul. Vannet traff skovlene på undersiden av hjulet. Slike hjul gikk langsomt rundt i rolige elver.

Fra 1200-tallet kom overfallshjulet til Norge. Vannhjulet blir «overfalt» av vannstrømmen. Den treffer skovlene på toppen av hjulet.

Overfallshjulet gir mer energi enn underfallshjulet, men vannet må ha en fallhøyde. Ofte ble det bygd demninger, og vannet ble ledet fra toppen av demningen til overfallshjulet.

Vannhjul er enkle å bygge, men mye av energien i vannet går bort.

Vannhjul med vannrette skovler kunne kobles direkte til møllesteinen.

Underfallshjulet virket best i roligere vannstrømmer.

Overfallshjulet krevde at vannstrømmen hadde fallhøyde, men var mest effektivt.

Vannkraft og miljøet

En turbin har flere skovler enn et vannhjul, går fortere rundt og fanger opp mer av bevegelsesenergien i vannet.

Et vannkraftverk forurenser ikke. Det eneste som kommer ut av vannkraftverket, er vann og elektrisk energi.

Men vannkraftverk kan også ødelegge miljøet.

Kineserne bygger verdens største demning i Yangze-elva.

Tre kløfter-demningen skal være helt ferdig i 2009. Over en million mennesker må flytte fordi hjemmene deres blir oversvømt. Flere fiskeslag kan bli utryddet fordi elva tørker ut foran demningen.

Norske demninger er mye mindre, og ligger på steder der de ikke ødelegger for jordbruket, eller tvinger folk til å flytte. Men noen mener at demningene er stygge, at de skader fiske- og fuglelivet, og ødelegger den vakre naturen.

Tre kløfter-demningen (Three Gorges Dam) i Kina blir verdens største demning.

Seilbåter

Slike seilskip ble kalt kogger. De var blant de første med flere seil. Slike hansakogger seilte med handelsvarer mellom Tyskland og Bergen.

Menneskene tok i bruk vinden for å drive fram båtene sine. De eldste tegningene av seil er over fem tusen år gamle. Med seil kunne vinden blåse båtene langt av gårde over verdenshavene.

Et seilskip omdanner bevegelsesenergien i vinden til bevegelsesenergi i båten. De første skipene hadde bare ett seil, slik som dette vikingskipet.

Seilbåtene til grekerne og romerne hadde bare ett stort seil. Også vikingskipene hadde ett seil. Likevel var de gode båter. Vikingene erobret land i Europa fordi de hadde så raske krigsskip.

For seks hundre år siden ble de første båtene med flere seil lagd i Europa. Noen av dem ble kalt kogger. Tyske kjøpmenn seilte med kogger opp til Bergen. Det var med på å gjøre Bergen til en viktig handelsby.

Moderne seilbåter brukes til sport og fritid. Vår egen konge er en ivrig sportsseiler.

Med flere seil ble det lettere å styre båtene, og de kunne hente mer energi ut av vinden. Båtene ble også bygd større.

Da de første dampbåtene satte fart på propellen for to hundre år siden, var de store seilskipenes tid etter hvert forbi. I dag blir seilbåter mest brukt til sport og fritid. Å seile er en spennende lek med energien i vinden!

Vindmøller

De første vindmøllene ble lagd for over tusen år siden i Persia, der Iran ligger i dag. I middelalderen ble vindmøllene først festet til husveggene. Senere ble de bygd på egne hus som kunne snus etter vindretningene.

Vindmøller var vanlige på flate steder i Europa, spesielt i Nord- Tyskland, Nederland og Danmark. Der blåser det mye.

Vindmøllene ble først brukt til å male mel med. Etter hvert ble de også brukt til å drive sagbruk, vannpumper og andre maskiner.

Vindmøller ble tatt i bruk for å male korn i det flate Nord-Europa.

Vindenergi og miljøet

En vindmølle forurenser ikke. Vindenergi er ren energi. Likevel kan vindmøller skade miljøet.

Bladene på vindmøllene kan drepe fugler. På Smøla har vindmøllene drept flere havørner. I USA blir også veldig mange flaggermus drept av vindmøller.

Noen synes at vindmøller ser stygge ut. Hvis vindmøller bygges i vakre norske landskap, kan kanskje turistene bli borte. Da taper kommunene penger.

Vindmøller kan lage en susende lyd, og vindbladene kan lage store snurrende skygger. Dette kan plage folk i nabolaget.

På øya Smøla har vindmøller drept flere havørner.

Kull før

Kull har vært brukt de siste fem tusen årene. Kull ble brukt til å smelte jern ut av jernmalm og smi redskaper og våpen.

For to hundre år siden ble kull brukt til å drive dampmaskiner, både i fabrikker, lokomotiver og dampbåter. Dette forandret verden, og måten vi lever på. Vi kaller det «den industrielle revolusjonen».

Kull i dag

Kull ble brukt til å drive maskiner i de første fabrikkene.

I dag brukes kull mest til å lage elektrisk energi i varmekraftverk. Kullet brennes, og varmen brukes til å varme vann til damp. Dampen har stort trykk og blåser med stor kraft mot «supervindmøller ». Slike vindmøller kaller vi turbiner.

Turbinene driver generatoren, som omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi.

Noen steder blir det varme vannet som er igjen etter turbinene, pumpet rundt i rør. Rørene varmer opp hus i byer og tettsteder. Dette kalles fjernvarme.

I fattige land blir kull også brukt i ovner og ildsteder for matlaging.

Kull er den største energikilden i dag, og bruken av kull øker mest. Det finnes mer kull enn olje i verden, så kull blir også viktig i framtiden. Likevel vil det ta mange hundre år før alt kullet på jorda er brukt opp.

Kull og miljøet

Når kull brenner, dannes det sot og drivhusgassen karbondioksid. Soten kan gi lungesykdommer, og karbondioksidet gjør klimaet varmere. I utgangspunktet forårsaker derfor kull mye forurensning.

Heldigvis finnes det nye måter å rense kullkraftverk på som gjør at utslippene blir mye mindre. Men dette er en svært kostbar teknologi, og de fattige landene har ofte ikke råd til å bygge slike renseanlegg. Forurensning fra Kina og andre land blir derfor en av de store truslene mot miljøet og klimaet i framtiden.

I kullkraftverket omdannes varmeenergi til bevegelsesenergi og videre til elektrisk energi.

Olje før

Olje ble lite brukt før moderne bilmotorer og båtmotorer kom i bruk. De ble oppfunnet for over hundre år siden.

Olje nå

Olje er en viktig energikilde i dag. Den brukes til å drive biler, båter og fly. Olje brukes også til å varme opp hus.

Før vi kan bruke råolje, må den renses og foredles. Vi må raffinere den. Det skjer i store kjemiske fabrikker som kalles raffinerier. Her skiller vi ut bensin, diesel og det andre vi trenger.

Råoljen blir varmet opp i raffineriet. Øverst havner den lette og tynne bensinen, nederst den tunge fyringsoljen og aller nederst asfalt.

Store land som før var fattige, bruker nå mer olje fordi flere får råd til bil. Oljeprisen stiger. Kanskje vil oljen bli så dyr i framtiden at vi må finne andre energikilder som kan drive biler, båter og fly. Noen forskere mener at oljen kan ta slutt om hundre år eller mindre.

Norge pumper opp olje fra Nordsjøen og selger den til hele verden. Oljen har gjort Norge til et rikt land.

Olje og miljøet

Når oljeprodukter brenner, lages det like mye karbondioksid som fra kull, men mindre sot. Selv om moderne biler har en katalysator som tar vekk mye av soten og andre gasser, slipper de ut like mye karbondioksid.

Fly slipper ut store mengder karbondioksid. Flytrafikken øker og blir etter hvert en stor belastning på miljøet.

Norge er en oljenasjon. Råoljen ble lagd for flere hundre millioner år siden. Døde smådyr og alger falt ned på havbunnen i tykke lag som etter hvert ble dekket til og forsvant dypere ned i jordskorpa.

Gass før

For over to tusen år siden tok kineserne i bruk naturgass for å koke vekk saltvann og få salt. Men først for to hundre år siden ble det vanlig å bruke gass som energikilde.

Den første tiden ble gass også lagd ved å varme opp kull. Gassflammer i gatelykter lyste opp byene. Gasskomfyrer kokte og stekte mat.

Gass nå

Gass brukes fortsatt til å varme mat.

Ennå benyttes gass til å lage mat i komfyrer, griller og primuser, men det meste av gassen brukes nå i gasskraftverk.

Gasskraftverk virker omtrent som kullkraftverk, men her er det gassen som brennes og får vannet til å fordampe.

Norge henter opp naturgass fra Nordsjøen og sender den gjennom rørledninger til mange land i Europa.

Gass og miljøet

Gass sendes over lange avstander gjennom gassrørledninger. Både Norge og Russland sender mye gass til resten av Europa.

Gass forurenser mindre enn kull og olje. Men også gasskraftverk slipper ut karbondioksid som kan gjøre klimaet varmere.

I framtiden kan gasskraftverk og kullkraftverk få renseanlegg som fjerner karbondioksidet og pumper den tilbake ned under bakken der gassen og kullet kom fra.

Kjernekraft før

Etter Tsjemobylulykken.

Det er bare litt over femti år siden menneskene lærte å bruke kjernekraften. Det første kjernekraftverket som lagde elektrisk energi til vanlig bruk, ble startet i Storbritannia i 1956.

Kjernekraftverk ble bygd ut i USA, Europa og Russland i 1960-årene.

I 1986 skjedde en stor ulykke ved et kjernekraftverk i byen Tsjernobyl i Ukraina. Der ble mange mennesker drept og skadet.

Derfor ble kjernekraft upopulært, og det ble bygd færre nye kjernekraftverk, samtidig som mange gamle anlegg ble nedlagt.

Kjernekraft nå

Et kjernekraftverk forurenser ikke så lenge det virker som det skal. Alt som kommer ut, er varme, vanndamp og elektrisk energi. Men hvis noe går galt, kan radioaktive stoffer komme ut. De kan ødelegge celler i kroppen og gjøre oss syke, eller skade fostre slik at barn fødes med feil på kroppen.

Kina, India, Brasil og flere andre land bygger nå mange kjernekraftverk. Oljen har blitt dyrere, og fossilt brensel forurenser.

I USA og flere andre land forskes det på nye og tryggere kjernekraftverk. I slike kraftverk skal ikke kjedereaksjonen kunne løpe løpsk som i Tsjernobyl-ulykken.

Likevel er det fortsatt mange som mener at kjernekraftverk aldri kan bli helt trygge, og at de derfor ikke må bygges.

Kjernekraft og miljøet

Atomavfall fra kjernekraftverk må lagres i mange tusen år før det ikke lenger sender fra seg farlig stråling. Oftest blir atomavfall lagret under jorda, som her i Sellafield i Storbritannia.

Kjernekraftverk lager ingen forurensning så lenge de virker som de skal. Derfor mener noen at kjernekraftverk er bedre enn kullkraftverk og gasskraftverk.

Men hvis noe går galt i kjernekraftverket, kan det slippe ut farlige radioaktive stoffer. Det skjedde i Tsjernobyl. Disse stoffene ødelegger celler i kroppen og kan forårsake kreft og andre sykdommer. De kan også skade fostre i mennesker og dyr, slik at de fødes med misdannelser.

Når uranet spaltes i kjernekraftverket, dannes det alltid radioaktive stoffer. Dette kalles atomavfall og kan være radioaktivt i tusener av år. Det må lagres et trygt sted hvor ingenting kan lekke ut. Noen mener at vi ikke kan være trygge på et slikt lager i så lang tid.

Det finnes måter til å omdanne atomavfallet på, slik at det ikke lenger er radioaktivt, men det er ennå dyrt og vanskelig.

Solenergi før

Sola lyser fordi det blir lagd energi inne i kjernen av den.

Plantene brukte solkraft lenge før det fantes mennesker på jorda. Sola lyser på bladene, og energien i solstrålene blir omdannet til energi for planten i form av sukker. Dette kalles fotosyntesen.

Uten sola ville jorda vært en død og kald isørken. Nesten all energien vi bruker, kommer fra sola, både fossilt brensel, biobrensel, vindkraft og vannkraft.

Nesten all energi på jorda kommer fra sola. Sola varmer opp land og hav og lager vind til vindkraft og regn til innsjøer og vannkraft. Sola lyser på bladene som omdanner solenergi til kjemisk energi.

Solenergi nå

I disse solovnene samler speilene sollyset slik at det blir varmt nok til å koke mat. Slike solovner brukes i mange fattige land som ikke har elektrisk energi.

Den enkleste måten å få energi fra sola på, er å la den varme opp noe. Vi kan få varmt vann ved å lede vannet i rør som sola skinner på. Noen hus blir varmet opp av sola på denne måten. Rørene med varmt vann går til radiatorer eller rør i gulvet. Sola kan også varme opp luft i stedet for vann, og den varme lufta kretser inne i huset.

I fattige land brukes sollys i solovner. Store speil eller glassflater samler sollyset, og det blir varmt nok til å koke mat.

Noen solkraftverk bruker også slike speil til å varme opp et stoff som driver turbiner. Et slikt solkraftverk blir som et varmekraftverk.

Solceller er oftest lagd av silisium. Når sola skinner på dette stoffet, blir det dannet elektrisk energi.

Når vi snakker om solenergi, tenker vi oftest på solceller. I solcellene omdannes solenergi til elektrisk energi. Forskerne arbeider for å lage billigere solceller som samtidig kan omdanne sollyset mer effektivt til energi enn solcellene vi har i dag.

Japan, Tyskland og USA lager mest elektrisk energi fra solceller. I Norge brukes solceller mest på hytter og andre steder hvor det ikke finnes annen elektrisk energi, men Norge produserer flere solceller enn noe annet land.

Solenergi og miljøet

Solenergi kan brukes til å lage varmeenergi direkte. En solfanger på husveggen varmer opp vann. Det varme vannet varmer opp huset.

Solenergi forurenser ikke. Men batteriene som brukes for å lagre energien, kan inneholde skadelige stoffer. Vi må derfor unngå at gamle batterier skal forurense og forgifte naturen. Det gjør vi ved å behandle dem som spesialavfall og ikke bare kaste dem i søpla.

Fossilt brensel viktigst i dag

Det er ennå mye kull i verden. I framtiden kan kull bli viktig, særlig for de fattigste landene. Kull er nemlig billig. Men kull forurenser mest, og renseanlegg er dyre.

Olje er den energikilden vi bruker mest i dag. Men oljen vil kanskje ta slutt om hundre eller to hundre år. Og den vil bli dyrere.

Det tar mange hundre millioner år å lage nytt kull, ny olje og ny gass, så det fossile brenselet vil ta slutt.

Nye energikilder

Fossilt brensel forurenser og vil en dag ta slutt. Men verdens fattige land trenger det fossile brenselet for å bli rike som oss. Kan vi nekte dem det?

Fornybare energikilder er energikilder hvor uttaket av energi hele tiden erstattes. En fornybar energikilde går derfor aldri tom eller tar slutt. Sol og vind tar ikke slutt. Demningen over vannkraftverket fylles av nytt regnvann. Nye planter vokser opp og kan høstes til biobrensel.

Vindmøller gir i dag mindre enn en tusendel av energien som verden bruker. Men i framtiden kan vindkraften bli en viktig energikilde.

Biobrensel er den viktigste fornybare energikilden i dag. I framtiden vil vindkraft og særlig solkraft bli viktigere. De fornybare energikildene forurenser lite eller ingenting.

Hva så med kjernekraft? Vi har uran nok for lang tid. Noen kjernekraftverk kan også lage nytt brensel eller bruke andre og mindre sjeldne stoffer enn uran. Likevel er det ikke sikkert at kjernekraft blir blant de aller viktigste energikildene i framtiden. Det er stor motstand mot kjernekraft på grunn av den voldsomme risikoen hvis det skulle skje en ulykke med et slikt kraftverk.

En gang i framtiden må all energi vi bruker være fornybar.

Vi må spare energi

I de rike landene har vi råd til å bygge hus og kjøpe utstyr som sparer energi. Vi kan bygge hus som varmes med solvarme, eller bytte ut varmeovner med en varmepumpe. Vi kan senke temperaturen og spare energi når vi er borte om dagen eller om natta. Vi kan kjøpe små biler som bruker lite energi, eller reise med buss og tog, eller sykle og gå. Vi kan skru av TV-en og PC-en helt når vi ikke bruker den.

Litt sparing her og der gir til sammen store resultater!

Dette flyet har fløyet rundt hele jordkloden drevet av solenergi. Nye og bedre maskiner bruker mindre energi. Det er også en måte å spare energi på.

Regel 1:

Bruk flere like prøver og gjør forsøket om igjen

Regel 1: Bruk flere like prøver og gjør forsøket om igjen.

La du merke til at Francesco Redi satte fram flere krukker både med og uten lokk? Hvorfor kunne han ikke ha nøyd seg med én av hver?

Av og til skjer helt utrolige tilfeldigheter. I 1898 skrev forfatteren Morgan Robertson en historie om kjempeskipet Titan, som traff et isfjell i Atlanterhavet og sank. I 1912 traff kjempeskipet Titanic et isfjell i Atlanterhavet og sank...

Når du gjør en vitenskapelig undersøkelse, gjelder det å passe på at resultatene ikke bare er flaks og tilfeldighet. Dersom det virkelig var slik at larver ble til av seg selv, kunne det jo hende at de bare dukket opp av og til. Var det kanskje bare slumpetreff at det kom larver i den åpne krukka? Men det er ikke særlig sannsynlig at det tilfeldigvis skal dukke opp larver i alle de åpne beholderne, mens alle de forseglede krukkene er larvefrie.

Ekte forskere må nesten alltid bruke mange like prøver og gjøre forsøkene om igjen flere ganger. Jo flere prøver og forsøk de gjør, desto mer kan de stole på at resultatene ikke bare er tilfeldighet.

Hvis du hadde testet eksperimentet med rosa penner på bare to elever, ville ikke resultatet vært mye å stole på. Da kunne du jo tilfeldigvis ha truffet på to elever som valgte helt motsatt av resten av klassen.

Regel 2:

Ha noe å sammenligne med

Regel 2: Ha noe å sammenligne med.

La du merke til at Francesco Redi sammenlignet hva som skjedde med både åpne beholdere og krukker med lokk? Hvorfor kunne han ikke gjøre testen med bare lukkede krukker?

Hvis han bare brukte lukkede krukker, ville det blitt umulig å si hvorfor det ikke kom larver der. Var det fordi fluene ikke hadde lagt egg der? Eller var det fordi larver ikke kunne bli til i akkurat denne typen krukke? Eller kanskje det var rommet de sto i som gjorde det? Francesco måtte la noen krukker være uten lokk, for å kontrollere at larvene dukket opp på vanlig måte i kjøttet.

Hvis du bare hadde satt potter med gress i sola, ville du jo ikke vite om gresset hadde vokst enda bedre i skyggen. Eller kanskje midt imellom?

Regel 3:

Ikke undersøk mer enn én variabel om gangen

Regel 3: Ikke undersøk mer enn én variabel om gangen.

La du merke til at Francesco Redi bare undersøkte én ting - én variabel? Han testet om krukkene måtte være åpne for at det skulle komme larver på kjøttet. Burde han ikke ha nyttet sjansen til å undersøke flere variabler som kunne være viktige? Han kunne for eksempel ha holdt forskjellig temperatur i alle krukkene for å finne ut om varme hadde noe å si.

Men hvordan kunne Francesco da være sikker på hvorfor det ble larver i noen av krukkene? Kom markene virkelig fra flueegg? Eller var det slik at larvene bare kunne bli til når det var riktig temperatur?

Når du skal gjøre et vitenskapelig eksperiment, er det viktig å undersøke bare én variabel om gangen. Det betyr at alt det andre må være så likt som mulig. Francesco Redi måtte passe på at krukkene var like varme, og at de sto på samme sted. Kjøttbitene måtte være like ferske og av samme typer kjøtt.

Når du skal teste hvor fort vann koker, er det viktig at du bruker like mye vann, samme gryte og like sterk varme i alle forsøkene. Ellers kan det for eksempel være gryta og ikke sangen som bestemmer resultatet.

Trenger frøene dine vann for å spire?

Med vann.

Uten vann.

Ha litt tørr jord i ti plastkopper, og stikk fem frø litt ned i jorda i hver av dem. Vann til jorda blir fuktig i fem av koppene, og sørg for at den ikke tørker ut. Bruk tusjen til å merke disse koppene V1, V2, V3, V4 og V5. De siste fem koppene må ikke få så mye som én dråpe vann. Disse koppene merker du T1, T2, T3, T4 og T5. Sett alle de ti koppene ved siden av hverandre i vinduet. Følg med hver dag, og noter antallet spirer du ser i hver. Bruk et skjema som ligner det nedenfor.

Hva blir svaret? Trenger frøene i eksperimentet ditt vann for å spire?

Trenger frøene dine jord for å spire?

Med jord.

Uten jord.

Ha jord i fem plastkopper som du merker J1, J2, J3, J4 og J5. Ha bomull i fem kopper som du merker B1, B2, B3, B4, og B5. Plant fem frø i hver av koppene, og vann til jorda og bomullen er fuktig. Sett alle koppene ved siden av hverandre i vinduet. Følg med hver dag, og noter antallet spirer i et skjema.

Trenger frøene dine lys for å spire?

Med lys.

Uten lys.

Ha jord i ti plastkopper, plant fem frø i hver kopp, og vann i alle. Sett fem av koppene i vinduskarmen, og merk dem med L1, L2, L3, L4 og L5. Sett de fem siste koppene et sted der det er helt mørkt, for eksempel inne i en kasse eller et tett skap. Merk dem med M1, M2, M3, M4 og M5. Husk å slippe til så lite lys som mulig når du sjekker hvordan det går med pottene. Noter antall spirer i et skjema.

Hvordan være en smarting i fjellet

I påskefjellet kan været fort skifte fra solskinn til snøstorm.

Tamrein og villrein

Reinsdyrkalver trenger mye næring for klare seg på vidda. Derfor er melka til reinsdyrmødre skikkelig feit! Det er nesten seks gangerså mye fett i reinsdyrmelk som i kumelk.

Det er ikke godt å si når den aller første villreinen ble temmet. Noen forskere tror det kan være helt tilbake i steinalderen, for over 5000 år siden. Men hva skulle menneskene egentlig med tamme rein, når de kunne felle villrein på vidda?

De tamme dyra ga steinaldermenneskene melk og hjalp dem med å trekke tunge sleder. Dessuten oppdaget samene at tamreinen kunne lokke til seg villrein. Slik ble det også lettere å jakte.

I begynnelsen hadde hver familie i siidaen bare noen få tamrein, som de hadde med seg til de forskjellige boplassene sine. Men på 1600-tallet skjedde det noe.

Reindrift før og nå

På 1600-tallet begynte noen familier å skaffe seg store flokker av tamrein. De begynte med reindrift. Det var tryggere enn å jakte. Jegere kan jo aldri være helt sikre på hvor mange rein de klarer å felle, eller hvor dyra holder til. Men samene som drev med reindrift, hadde alltid kjøtt og skinn i nærheten.

Reindriftsamene flyttet med flokkene sine på lange rundturer over viddene. Slik kunne dyra gomle saftig gress og næringsrike urter ved kysten om sommeren. Om vinteren når urtene var visnet, spiste reinen lav i innlandet.

I dag bor mange samer i byer og tettsteder og har alle mulige slags yrker, men det er også noen som fortsatt driver med reindrift. De kjører ofte snøscooter eller terrengbil hvis de skal følge flokkene sine. Noen bruker til og med lastebil til å flytte dyra fram og tilbake mellom beiteplassene.

Reindrift i 1892. I bakgrunnen ser du en gamme.

Samene sorterer reinen. Noen av dyra skal slaktes.

Melk!

En av de viktigste grunnene til at folk hadde kyr og geiter, var at disse dyra ga god melk hele året. Men husdyra måtte melkes hver eneste dag. Derfor ble bøndene nødt til å flytte sammen med dyra opp i fjellet.

En Skikkelig jentejobb

Før i tiden hadde mange av gårdene i Norge en seter, hvor husdyra var hver sommer.

I gamle dager var det damene som tok seg av den viktige seterdriften. Jenter som jobbet på setra, ble kalt budeier. Budeiene hadde et stort ansvar og en temmelig tung jobb. Så snart snøen smeltet, dro de til fjells med hele bølingen. Der oppe måtte budeiene passe på dyra og melke dem to ganger om dagen. Men det var ikke noe kjøleskap på setra. Hva i all verden gjorde budeiene med all melka?

Melkeprodukter fra setra

På setra var det om å gjøre å forvandle fersk melk til mat som holdt seg lenge. Budeiene var rene eksperter på dette. Nedenfor ser du noen av de holdbare melkeproduktene de lagde.

I dag lages nesten ingen slike melkeprodukter på setrene. I stedet blir fersk melk hentet i tankbiler og fraktet til meieriene.

Rein!

Oppe på viddene vandret digre flokker av reinsdyr. Disse dyra kunne bli til nesten alt steinaldermenneskene trengte: god mat, varme pelsklær og redskaper av bein og sener. Menneskene lærte seg snart hvor reinsdyra pleide å trekke, og lagde seg bosteder i nærheten. Siden den gangen har nordmennene fortsatt å jakte på reinen i fjellet. Men hvordan kan vi egentlig vite hva forfedrene våre drev med for mange tusen år siden?

Bilder, groper og gjerder

Bergbilde av reinjeger med pil og bue.

Det finnes massevis av eldgamle spor etter jakt i fjellet. Du kan finne dype fangstgroper som steinaldermenneskene lagde der reinflokkene pleide å kom forbi. Noen plasser er det murt opp bågåstøer - buestillinger. De var fine gjemmesteder for jegere med pil og bue. Du kan også finne rester av lange steingjerder. Slike ledegjerder skulle lede dyra mot fangstgropene eller jegerne.

Dessuten likte menneskene å tegne, allerede for 6000 år siden. Flere steder i Norge har de hakket inn fine bergbilder av jaktmetodene sine.

Jegere i dag

I dag kan du finne alt kjøttet du trenger i butikken. Likevel går tusenvis av nordmenn på reinsdyrjakt hvert eneste år. De bruker moderne geværer. Men du må forsatt være en dyktig jeger for å felle et reinsdyr. Ute på den åpne vidda får dyra fort øye på folk. Dessuten har reinen god luktesans, og går alltid mot vinden. Dermed blir det vanskelig å snike seg innpå flokken. Jegerne må lure seg etter dyra mot vinden, og åle seg på alle fire det siste stykket.

Tusenvis av nordmenn går på reinsdyrjakt hvert år.

RYPEJAKT

I dag jakter folk også på ryper i de norske fjellene. Mange har med seg en jakthund som hjelpertil med å finne fuglene. Andre setter opp finurlige feller - snarer - i busker og kratt.

I gamle dager

Ingen er helt sikre på når den aller første fisken ble halt opp fra et norsk fjellvann. Men arkeologene har funnet rester av fiskebein ved 6000 år gamle boplasser. Derfor tror de at vi nordmenn har fisket i fjellet helt siden steinalderen. Men vi har ikke alltid brukt de samme redskapene for å fange fisken.

Steinaldermenneskene spiddet nok fisken med spyd. Etter hvert lærte folkene å lage garn, og fiskekroker av bein eller kobber. I elvene bygde de sløer. Sløene er feller som lurer fiskene inn i en demning de ikke kommer seg ut av.

I dag

I dag bruker fjellfiskere nesten alltid fiskestenger med metallkroker i enden av snøret. Men hvordan lurer de ørreten til å bite på?

Fluer

Fluefiskere prøver å få fiskekroken til å se ut som et saftig insekt. De